Kobie Nel
Kobie Nel er Sørafrikansk, hvor hun ble født i 1984. I 2016 tok hun mastergrad i kunst (MFA) fra kunsthøgskolen i Bergen, KHiB, og har senere laget noen bemerkelsesverdige utstillinger. Blant disse vakte Apple Puma prosjektet fra 2018 i Bergen Kjøtts lokaler positiv oppmerksomhet.
Kobie Nel omtaler seg selv som en multimedia, blandingsteknikk, installasjonskunstner og iscenesetter. Hun arbeider med det meste, med andre ord. I en biografisk omtale kan vi lese at hun søker å gi fysisk form til det billedlige. Som om hun konkretiserte et maleri eller et foto, som i sin tur er et tilfeldig utsnitt av en virkelighet som gir mening, eller en komposisjon av kjente eller ukjente objekter og landskap som gir oss erfaring. Om vi kan forstå bildemotivet semantisk, som et visuelt begrep, så gir Kobie Nel oss i sin kunst en mulighet til å gå inn i ordet, og inn i den bakenforliggende meningen av vårt ståsted.
I Apple Puma står to lenestoler midt i et industrielt rom. Tre paneler i rosa, blått og grønt dekker kun delvis de grove betongveggene rundt oss. Mellom tak og vegger henger tau, som lianer i en tropisk skog. På gulvet ligger biter av rå leire som er i ferd med å størkne, ispedd brokkoli og epler, som er i ferd med å bli spist, blant et og annet vannglass. Her finner vi også en serie gjennomsiktige plastflasker med blomster lagt i vann, hvor de vil råtne. På veggene i rommet hengeri fire neondekorasjoner med motiver som kan minne om gamle afrikanske skjold og som bidrar til å gi oss en fremmedartet erfaring. Det visuelle motivet i et av dem ligner på den berømte diamanten, The Star of Africa, som er å finne i septeret blant de britiske kronjuvelene. 28 fargerike sangfugler flyr omkring oss. De lever i og med verket. I følge kunstnerens egen beskrivelse er denne fuglearten i utgangspunktet nærmest fargeløse, men blir gule gjennom kostholdstilskudd i en praksis som kalles “fargemating”.
Det er noe tiltrekkende eksotisk og samtidig utfordrende dekadent i dette arbeidet. Det etablerer en fremmed skjønnhet. Kunsten appellerer til sansene, men samtidig vekkes behovet for å tenke gjennom de mange kontrastene og betingelsene. Vi spør oss blant annet om hvem som hører hjemme i lenestolene, og hvorfor. Vi? Dette er en scene uten andre skuespillere enn oss selv.
I all sin tredimensjonalitet er det også noe ved dette kunstverket som minner sterkt om stilleben motivene i malerier av historiske kunstnere som Willem Kalf eller Peter Claez. Som Kobie Nel malte disse kunstnerne oppsatser og komposisjoner (eller installasjoner om vi ønsker), av vakre, fargerike og forlokkende objekter, ispedd mat og elementer av elde og forråtnelse. Kunsten etablerer skjønnhet og stiller spørsmål ved dens legitimitet.
Som deltaker i Lokal AiR, våren 2021, har Kobie Nel blitt introdusert til ulike muligheter for å integrere glass som kunstnerisk materiale i sine kommende prosjekter og spennende kunstverk.