Music for Plutocracy

S12 Galleri og Verksted er stolt av å kunne presentere utstillingen:

Music for Plutocracy

 

-av Anne Katrine Senstad, og med musikk/lydbilde av JG Thrilwell.

10 søyler står i et rom mellom oss, gulv og tak. De er nærmest transparente og slanke. Tynne neonslysrør er festet på dem alle, og forbundet med den elektriske strømforsyningen gjennom et nettverk av trafoer og releer. Horisontalt, og langs rommets vegger, løper to tilsvarende og uavbrutte linjer lys forbi og rundt oss.

10 søyler i et rom representerer et hinder. De står i veien for oss. Alt det skjøre og elektroniske innevarsler fare for å knuse, velte eller å gi oss støt. Vi ser dem, men ser dem ikke i alt lyset de genererer. Allikevel utgjør de en fysisk virkelighet.

Det transparente i søylene inviterer oss på konvensjonelt vis til å ignorere dem. De skal i seg selv ikke gi innhold, men være nettopp gjennomsiktige. Som luft. Allikevel er de fysiske. Slik forstår vi også at det elektroniske elementet, og selve rørene forteller oss at vår opplevelse ikke vil være knyttet til, eller befinne seg integrert i, men komme fra objektet. Søylene er altså formidlere. Og budskapet søylen artikulerer gjennom sin fargede belysning etablerer spent mening utover det stasjonære.

Ettersom vi beveger oss gjennom korridorene som åpnes for oss i denne utvidede arkitekturen, fra ytterst mot midten, endrer lysets farger karakter fra varmt til kaldt. Søylene minner herfra om et skjelett. Vi omsluttes av sansestimuli i stadig nye opplevelser av rom. Den intense fargen vi befinner oss i oppleves fysisk, som en nevrologisk impuls, og den kjennes som et påtagelig nærvær i og ved oss. Vi drar kjensel både på denne stemningen, og dette miljøet fra andre kulturelle og geografiske omgivelser vi ofte oppsøker og deltar i. Men i kunsten blir vi ikke fortalt hva vi skal kjøpe, gjøre, føle eller strekke oss mot. Vi må velge selv.

Musikken som følger oss er på tilsvarende måte nervepirrende.  JG Thirlwells lydbilde tilbyr en sfærisk og omsluttende dimensjon, i en komposisjon av frapperende støysekvenser, klikk, knepp, strøm, knapt hørbare overtoner og en grunnlinje i bass. Dette auditive miljøet akkompagnerer, og harmonerer med det elektroniske og materielle i installasjonen vi befinner oss i.

Anne Katrine Senstad arbeider i grensesnittet mellom det påståtte og erfarte, det fargelagte, og det håndgripelige. Hun tilbyr oss som på en side et enkelt budskap i et rytmisk arkitektonisk landskap, men som samtidig etablerer et mangfold av stemningsmettede værelser, eller tilværelser, i lys av neon og monokrom fargetetthet.

I Music for Plutocracy utfordrer hun derfor både våre kognitive, optiske, og sosiale konvensjoner. Vi befinner oss ikke utelukkende i en stemning, men i en tilstand av mottakelighet og i et spesifikt værelse, eller i en tilværelse. Vi er inne i en erfaring.

De amerikanske arkitektene og teoretikerne Robert Venturi og Denis Scott Brown beskriver i sin bok Architecture, Signs and Systems (fra 2004) hvordan neonlysene og selve reklameskiltene på ikoniske steder som Times Square i New York, eller langs The Strip i Las Vegas faktisk danner arkitekturen på stedet. Ikke bare fysisk rundt oss, men også mentalt og i oss, gjennom sine intense, appellative neonfarger, sine pulserende rytmer og gjennom en kontinuerlig repetisjon av enkle salgsfremmende budskap. Slik tar vi bokstavelig talt inn, og orienterer oss i en verden som kun eksisterer gjennom farger, lys, i kortere eller lengre blink og rør.

Senstads kunst tegner fargekart som åpner veien videre gjennom slike landskap av sansestimuli og impulser.

Når lyset slukkes, opphører erfaringen av Las Vegas og Times Square. Tilbake står en tom plass, vegger, og noen gjennomsiktige søyler på et galleri i Bergen.

 

Anne Katrine Senstad

 

Anne Katrine Senstad inviterer i sitt arbeide til sosiale og politiske refleksjoner samtidig som hun til enhver tid også inkluderer og ivaretar sitt publikum på en lojal måte i sin kunst, sine opplevelser og installasjoner. Hun tilbyr, gjennom aktiv bruk av samtidskunstens uttrykksregister en kreativ analyse av, og utfordrende lek med de usynlige strukturene og dominerende nettverkene som danner seg rundt oss, med eller uten vår samtykke. Hun stimulerer og utfordrer sansene våre i kunstverk vi erfarer og utgjør en del av, ikke bare observerer, og som istandsetter oss til å forstå vår deltakelse i en moderne verden med nye variabler.

Gjennom slike installasjoner, eller i enkeltstående neonskulpturer, fotografi, videokunst og tekstarbeider er hun opptatt av hva hun selv beskriver som persepsjons-fenomenologi, og hvordan lys, rom og farger påvirker våre sanser og kognitive prosesser.

Senstad ble oppvokst i både Singapore og Norge. I dag bor hun mellom New York i USA og Oslo. Hun har sin kunstfaglige utdannelse fra institusjoner som University of California i Berkeley, Parsons School of Design, New York og New School for Social Research, New York.

Av hennes mange og spennende prosjekter kan fremholdes utstillingene:

  • Radical Light, fra 2020, ved Kai Art Center i Tallinn, Estland. Dette arbeidet kan beskrives som et monumentalt lys-miljø, og var ledsaget av JG Thirlwells lyd-komposisjon.
  • Seen Unseen fra 2018, ved  He Xiangning Art Museum i Shenzhen, Kina, som Senstad beskriver som en inkluderende lysskulptur.
  • Hennes Element-serie ble også påbegynt i 2018 i forbindelse med utstillingen Through The Spectrum, ved Athr Gallery i Jeddah, Saudi-Arabia. Installasjonen Music for Plutocracy, som vi har gleden av å som vi nå kan vise på S12s, er femte utgave av denne helhetlige serien i sine ulike tematiske, visuelle og skulpturelle variasjoner.
  • Under biennalen i Venzia i 2015 var Anne Katrine Senstad representert med soloutstillingen The Vanity of the Vanities, også denne ledsaget av JG Thirlwells spesialkomponerte lyd
  • Samme år deltok hun også på Art and Architectur Triennalen i Brugge, Belgium, med den stedsspesifikke, tekstbaserte LED intsallasjonen GOLD GUIDES MECapitalism and the Public Realm.
  • I 2012 gjestet Senstad også Bergen med utstillingen ​Is Her Name Red?​, ved Stiftelsen 3,14 Kunsthall.
  • Video arbeider av Senstad har blitt vist på steder som Centre Pompidou, i Paris, Haus Der Kultur Der Welt i Berlin, Beirut Art Center, i Beirut, Dallas Aurora, i Dallas og Eva Peron Museum, i Buenos Aires, ved siden av på Galleri K4 i København, Danmark og ved Oslo Screen Festival her til lands.
  • Hun har også levert kunstverk til offentlig utsmykning i regi av Snøhetta Arkitektkontor for Wolfe Center for the Arts ved Bowling Green State Univeristy, i Ohio, USA.

Anne Katrine Senstad har mottatt arbeidsstipend og annen økonomisk støtte til sitt virke fra organisasjoner og foreninger som Norsk Kulturråd, Office for Contemporary Art Norway, Forbundet Frie Fotografer, Norske Billedkunstnere, Bildende Kunstneres Hjelpefond, Design og Arkitektur Norge, og Foundation for Contemporary Art i New York, USA.

 

Music for Plutocracy

10 slim, and almost transparent columns stand tall in a room, raised between us, the floor and the ceiling. Thin neon fluorescent lamps are attached to all of them, and further connected to the electrical power supply through a network of transformers and relays. Horizontally, and along the walls of the room, two corresponding and uninterrupted lines of light run past and around us.

10 columns in a room represent an obstacle. They are literally in our way. All their fragile and electronic components can electrify us. We can crush them, push them over, or stumble in our path through their slender shapes and attached electrics. Although we in such a way observe the columns, we still see past them into the massive light they generate.

The transparency of the pillars invites us, furthermore, to ignore them. They should accordingly and in themselves not attract our interest, but be precisely as elusive as they pretend to be. Like air. Yet their ambiguous presence is felt.  We understand that that our experience will not be connected to, or otherwise integrated in, but come from the object. The pillars are thus conveyers. And as we immerse ourselves in the art, the narrative articulated through their coloured transmission establishes physically felt meaning beyond the stationary.

Moving through the corridors that opens up to us in this expanded architecture, from the outer entrances towards the inner core, the light changes character from warm to cold.

We find ourselves as such surrounded by sensory stimuli in a constantly evolving experience of space. The saturation of colour is felt as a neurological impulse, and like a tangible presence in and around us. We acknowledge this mood, and this environment from other commercial and urban environments we often seek towards and participate in. But in this particular state of art, we are not told what to buy, to do, to feel or what to aspire for. We are left to choose.

JG Thirlwell’s accompanying music and similarly poignant soundscape offers a spherical and enveloping dimension, in a composition of underlying white noise sequences, clicks, snaps, rumbles, barely audible harmonics and a bass line. This auditory environment both agrees to, and reaffirms, while it at the same time also reveals and articulates the conditioning of our experience.

Anne Katrine Senstad operates in the very interface between the alleged and the experienced, the misty, and the tangible. While initially allowing us a clear understanding of our surroundings by a facilitating a rhythmic architectural landscape, she expands our experience in the process by establishing a continuity of mood-saturated rooms, or mental frameworks, in the atmospheric neon light and monochrome colour density.

In Music for Plutocracy, she therefore challenges both our cognitive, optical, and social conventions. We are not exclusively referred to a mood, a sentiment or a shallow argument, but find ourselves in a state of receptivity and in a specific place in time. We are within an experience, experiencing.

The American architects and theorists Robert Venturi and Denis Scott Brown debate in their book Architecture, Signs and Systems (from 2004) how the neon lights and the billboards in iconic places like Times Square in New York, or along The Strip in Las Vegas actually form the essential architecture on the place. Not only physically around us, but also mentally and within us, through its intense, appealing neon colours, its pulsating rhythms and through a continuous repetition of simple promotional messages. This is how we literally take in, and direct ourselves in a world that only exists through colours, light, in shorter or longer flashes and floating through tubes like liquid air.

Senstad’s art draws colour-maps that guides the way through such sensory stimuli, impulses and landscapes.

When the lights go out, Las Vegas and Times Square vaporises into thin air. Left behind is a truly empty space, random walls, and some transparent columns in a gallery in Bergen.

Anne Katrine Senstad

In her work, Anne Katrine Senstad seeks to challenge social and political reflections, while at the same time accompanying her visitors in their journey through of her immersing installations. She remains, through the active use of contemporary art rhetoric on our side in a creative analysis of, and a confrontational play with the invisible structures and domineering networks that forms around us, with or without our consent. From within her work, she stimulates and challenges our senses in the art and aesthetics we experience, not just observe, and which enables us to understand our participation in a modern world with is new criteria.

Through such work as Muisc for Plutacracy, as in individual neon sculptures, photography, video art, and text-based works, Senstad develops insight on aspects of perceptual phenomenology, and questions how light, space and colours affect our senses and cognitive processes.

Growing up in both Singapore and Norway, Anne Katrine today lives between New York and Oslo. Her formal training and art education came from institutions such as the University of California at Berkeley, the Parsons School of Design, New York, and the New School of Social Research, New York.

Of her many and exciting projects, a very few exhibitions can be highlighted as particularly remarkable:

Radical Light, from 2020, at the Kai Art Center in Tallinn, Estonia. This work can be described as a monumental light environment, and was accompanied by JG Thirlwell’s sound composition.

Seen Unseen from 2018, at the He Xiangning Art Museum in Shenzhen, China, which Senstad describes as an immersive light sculpture.

– Her Element series was also launched in 2018 in connection with the exhibition ‘Through The Spectrum’, at the Athr Gallery in Jeddah, Saudi Arabia. The installation Music for Plutocracy, which we are pleased to show on S12s, is the fifth edition of this comprehensive series in its various thematic, visual and sculptural variations.

– During the Biennale in Venzia in 2015, Anne Katrine Senstad was represented with the solo exhibition The Vanity of the Vanities, also accompanied by JG Thirlwell’s specially composed music.

– The same year she also participated in the ‘Art and Architecture Triennial’ in Bruges, Belgium, with the site-specific, text-based LED installation GOLD GUIDES ME – Capitalism and the Public Realm.

– In 2012, Senstad also visited Bergen with the exhibition Is Her Name Red?, at the ‘Foundation 3.14 Kunsthall’.

– Video works by Senstad have been shown at places such as the Center Pompidou, in Paris, the Haus Der Kultur Der Welt in Berlin, the Beirut Art Center, in Beirut, the Dallas Aurora, in Dallas and the Eva Peron Museum, in Buenos Aires, next to Gallery K4 in Copenhagen, Denmark and at the Oslo Screen Festival in this country.

– She has also produced works of art for public buildings, amongst other a project commissioned by Snøhetta Architect’s Office for the Wolfe Center for the Arts at Bowling Green State University, in Ohio, USA.

Anne Katrine Senstad has received work grants and other financial support for her work from organizations and associations such as the Norwegian Cultural Council, the Office for Contemporary Art Norway, the Association of Free Photographers, Norwegian Visual Artists, the Visual Artists’ Aid Fund, Design and Architecture Norway, and the Foundation for Contemporary Art in New York, USA.

 
Dates:  31.02.21-04.04.21
Music for Plutocracy | S12 Open Access Studio and Gallery