Music for Plutocracy

S12 Galleri og Verksted er stolt av å kunne presentere utstillingen:

Music for Plutocracy

 

-av Anne Katrine Senstad, og med musikk/lydbilde av JG Thrilwell.

 

Kraftig lys møter oss på S12 og Bontelabo i vintermørket. Tiltrekkende neon. Utfordrende intenst, vekselvis gnistrende, av og til glødende.

Verket vi bokstavelig talt skal bevege oss gjennom er femte utgave i en serie som til nå har blitt vist på steder som Shenzhen i Kina, Jeddah i Saudi-Arabia, Tallinn i Estland, og i New York, USA. Kunsten vi skal delta i består av ulike enkeltstående elementer som danner et hele. Arkitektur, elektrisitet, akryl, neonlys, farger og et ledsagende lydbilde av komponisten JG Thirlwell.

10 slanke akrylsøyler står i et rom mellom oss, gulv og tak. Tynne neonslysrør er festet på dem alle, og forbundet med den elektriske strømforsyningen gjennom et nettverk av elektriske kabler og trafoer. Horisontalt, og langs rommets vegger, løper to tilsvarende og uavbrutte linjer lys forbi og rundt oss.

Det transparente i søylene inviterer oss på konvensjonelt vis til å ignorere dem. Vi ser dem, men ser dem ikke i alt lyset de genererer. De skal i seg selv ikke gi innhold, men være nettopp gjennomsiktige. Som luft. Allikevel er de fysiske. Slik forstår vi også at det elektroniske elementet, og selve rørene forteller oss at vår opplevelse ikke vil være knyttet til, eller befinne seg integrert i, men komme fra objektet. Søylene er altså formidlere. Og budskapet søylen artikulerer gjennom sin fargede belysning etablerer spent mening utover det stasjonære.

Ettersom vi beveger oss gjennom korridorene som åpnes for oss i denne utvidede arkitekturen, fra ytterst mot midten, endrer lysets farger karakter fra varmt til kaldt. Søylene minner herfra om et skjelett. Vi omsluttes av sansestimuli i stadig nye opplevelser av rom. Den intense fargen vi befinner oss i oppleves fysisk, som en nevrologisk impuls, og den kjennes som et påtagelig nærvær i og ved oss. Vi drar kjensel både på denne stemningen, og dette miljøet fra andre kulturelle og geografiske omgivelser vi ofte oppsøker og deltar i. Men i kunsten blir vi ikke fortalt hva vi skal kjøpe, gjøre, føle eller strekke oss mot. Vi må velge selv.

Musikken som følger oss er på tilsvarende måte intens. JG Thirlwells lydbilde tilbyr en sfærisk og omsluttende dimensjon, i en komposisjon av frapperende støysekvenser, klikk, knepp, strøm, knapt hørbare overtoner og en grunnlinje i bass. Dette auditive miljøet akkompagnerer, og harmonerer med det elektroniske og materielle i installasjonen vi befinner oss i.

Anne Katrine Senstad arbeider i grensesnittet mellom det påståtte og erfarte, det fargelagte, og det håndgripelige. Hun tilbyr oss som på en side et enkelt budskap i et rytmisk arkitektonisk landskap, men som samtidig etablerer et mangfold av stemningsmettede værelser, eller tilværelser, i lys av neon og fargetetthet.

I Music for Plutocracy utfordrer hun derfor både våre kognitive, optiske, og sosiale konvensjoner. Vi befinner oss ikke utelukkende i en stemning, men i en tilstand av mottakelighet og i et spesifikt værelse, eller i en tilværelse. Vi er inne i en erfaring.

De amerikanske arkitektene og teoretikerne Robert Venturi og Denis Scott Brown beskriver i sin bok Architecture, Signs and Systems (fra 2004) hvordan neonlysene og selve reklameskiltene på ikoniske steder som Times Square i New York, eller langs The Strip i Las Vegas faktisk danner arkitekturen på stedet. Ikke bare fysisk rundt oss, men også mentalt og i oss, gjennom sine intense, appellative neonfarger, sine pulserende rytmer og gjennom en kontinuerlig repetisjon av enkle salgsfremmende budskap. Slik tar vi bokstavelig talt inn, og orienterer oss i en verden som kun eksisterer gjennom farger, lys, i kortere eller lengre blink og rør.

Senstads kunst tegner fargekart som åpner veien videre gjennom slike landskap av sansestimuli og impulser.

Gjennom slike installasjoner, eller i enkeltstående neonskulpturer, fotografi, videokunst og tekstarbeider er hun opptatt av hva hun selv beskriver som persepsjons-fenomenologi, og hvordan lys, rom og farger påvirker våre sanser og kognitive prosesser. Hun tilbyr, gjennom aktiv bruk av samtidskunstens uttrykksregister en kreativ analyse av, og utfordrende lek med de usynlige strukturene og dominerende nettverkene som danner seg rundt oss, med eller uten vårt samtykke. Hun stimulerer og utfordrer sansene våre i kunstverk vi erfarer og utgjør en del av, ikke bare observerer, og som istandsetter oss til å forstå vår deltakelse i en moderne verden med nye variabler.

Anne Katrine Senstad

Senstad vokste opp i både Singapore og Norge. I dag bor hun mellom New York i USA og Oslo. Hun har sin kunstfaglige utdannelse fra institusjoner som University of California i Berkeley, Parsons School of Design, New York og New School for Social Research, New York.

Av hennes mange og spennende prosjekter kan fremholdes utstillingene:

  • Radical Light, fra 2020, ved Kai Art Center i Tallinn, Estland. Dette arbeidet kan beskrives som et monumentalt lys-miljø, og var ledsaget av JG Thirlwells lyd-komposisjon.
  • Elements II fra Seen Unseen-utstillingen i 2018, ved  He Xiangning Art Museum i Shenzhen, Kina, som Senstad beskriver som en inkluderende lysskulptur.
  • Hennes Element-serie ble også påbegynt i 2018 i forbindelse med utstillingen Through The Spectrum, ved Athr Gallery i Jeddah, Saudi-Arabia. Installasjonen Music for Plutocracy, som vi har gleden av å som vi nå kan vise på S12s, er femte utgave av denne helhetlige serien i sine ulike tematiske, visuelle og skulpturelle variasjoner.
  • Under biennalen i Venezia i 2015 var Anne Katrine Senstad representert med soloutstillingen The Vanity of the Vanities, også denne ledsaget av JG Thirlwells spesialkomponerte lyd.
  • Samme år deltok hun også på Art and Architecture Triennalen i Brugge, Belgia, med den stedsspesifikke, tekstbaserte LED installasjonen GOLD GUIDES MECapitalism in the Public Realm.
  • I 2012 gjestet Senstad også Bergen med utstillingen ​Is Her Name Red?​, ved Stiftelsen 3,14 Kunsthall.
  • Videoarbeider av Senstad har blitt vist på steder som Centre Pompidou, i Paris, Haus Der Kultur Der Welt i Berlin, Beirut Art Center, i Beirut, Dallas Aurora, i Dallas og Eva Peron Museum, i Buenos Aires, ved siden av på Galleri K4, Oslo, og ved Oslo Screen Festival her til lands.
  • Hun har også levert kunstverk til offentlig utsmykning i regi av Snøhetta Arkitektkontor for Wolfe Center for the Arts ved Bowling Green State Univeristy, i Ohio, USA.

Senstad har mottatt arbeidsstipend og annen økonomisk støtte til sitt virke fra organisasjoner og foreninger som Norsk Kulturråd, Office for Contemporary Art Norway, Forbundet Frie Fotografer, Norske Billedkunstnere, Bildende Kunstneres Hjelpefond, Design og Arkitektur Norge, og Foundation for Contemporary Art i New York, USA.

Utstillingen er støttet av Norsk Kulturråd – Fond for Lyd og Bilde,  BKV – Billedkunstnernes Vederlagsfond, og Foundation for Contemporary Arts, USA.

Music for Plutocracy

An alluring light reaches us from the winter darkness of Bontelano, the harbor of Bergen and S12 Gallery and Workshop. Attractive neon. Powerful and challenging. Partly sparkling, partly glowing.

The body of work that we will literally enter is the fifth edition in a series that has till now been shown in such places as Shenzhen in China, Jeddah in Saudia Arabia, Tallin in Estonia and in New York. The art we will participate in consists of different distinguishable parts forming a whole. Architecture, electricity, acrylics, neon lights, colors and a soundscape by the composer JG Thirlwell.

Ten slim acrylic columns constitute the installation that occupy the greater part of the gallery space at S12 at the former industrial fish packing area in Bergen, Norway. Thin neon tubes are attached to all columns, further connected through a network of electrical wires and transformers. Horizontally along the walls of the room, two parallel lines of light run past and delimits us.

The transparency of the columns invite us initially to ignore them. They should accordingly and in themselves not attract our interest, but be precisely as elusive as they pretend to be. Like air. We understand that our experience will not be connected to, or otherwise integrated in, but derive from the object. These pillars are thus conveyers. Although their translucent character suggests an absence, their optical rendering of the room defines their protagonism. They harbor as such an experienced presence. We see them, yet are eluded by the luminosity they generate through ambiance and fields of color.

Moving through the corridors that open up to us in this expanded architecture, from the outer entrances towards the inner core, the light changes character from warm to cold. We find ourselves surrounded by sensory stimuli in a constantly evolving experience of space. The saturation of color is felt as a neurological impulse, and like a tangible presence in and around us.

We recognize this mood, and this environment from other commercial and urban environments we often seek towards and participate in. But in this particular state of art, we are not told what to buy, to do, to feel or what to aspire for. We are left to choose.

JG Thirlwell’s accompanying music and similarly poignant soundscape offers a spherical dimension, in a composition of underlying white noise sequences, clicks, snaps, rumbles, barely audible harmonics and a bass line. This auditory environment both agrees to, and reaffirms, while it at the same time also reveals and articulates the conditioning of our experience.

Anne Katrine Senstad operates in the very interface between the alleged and the experienced, the misty, and the tangible. While initially allowing us a clear understanding of our surroundings by a facilitating a rhythmic architectural landscape, she expands our experience in the process by establishing a continuity of mood-saturated rooms, or mental frameworks, in the atmospheric neon light and monochrome color density.

In Music for Plutocracy, she therefore challenges both our cognitive, optical, and social conventions. We are not exclusively referred to a mood, a sentiment or a shallow argument, but find ourselves in a state of receptivity and in a specific place in time. We are within an experience, experiencing.

The American architects and theorists Robert Venturi and Denis Scott Brown debate in their book Architecture, Signs and Systems (from 2004) how the neon lights and the billboards in iconic places like Times Square in New York, or along The Strip in Las Vegas actually form the essential architecture on the place. Not only physically around us, but also mentally and within us, through its intense, appealing neon colors, its pulsating rhythms and through a continuous repetition of simple promotional messages. This is how we literally take in, and direct ourselves in a world that only exists through colors, light, in shorter or longer flashes and dually pulsating through glass tubes.

Senstad’s art seems to draw out maps of color that guide us through our sensory stimuli, impulses and landscapes.

Through such work as Music for Plutocracy, as in individual neon sculptures, photography, video art, and text-based works, Anne Katrine Senstad develops insight on aspects of perceptual phenomenology, and questions how light, space and colors affect our senses and cognitive processes.

Anne Katrine Senstad

Growing up in both Singapore and Norway, Anne Katrine today lives between New York and Oslo. Her formal training and art education came from institutions such as the University of California at Berkeley, the Parsons School of Design, New York, and the New School of Social Research, New York.

Of her many and exciting projects, a very few exhibitions can be highlighted as particularly remarkable:

Radical Light, from 2020, at the Kai Art Center in Tallinn, Estonia. This work can be described as a monumental light environment, and was accompanied by JG Thirlwell’s sound composition.

Elements II from the Seen Unseen-Exhibition in 2018, at the He Xiangning Art Museum in Shenzhen, China, which Senstad describes as an immersive light sculpture.

– Her Element series was also launched in 2018 in connection with the exhibition ‘Through the Spectrum’, at the Athr Gallery in Jeddah, Saudi Arabia. The installation Music for Plutocracy, which we are pleased to show on S12s, is the fifth edition of this comprehensive series in its various thematic, visual and sculptural variations.

– During the Biennale in Venice in 2015, Anne Katrine Senstad was represented with the solo exhibition The Vanity of the Vanities, also accompanied by JG Thirlwell’s specially composed music.

– The same year she also participated in the ‘Art and Architecture Triennial’ in Bruges, Belgium, with the site-specific, text-based LED installation GOLD GUIDES ME – Capitalism in the Public Realm.

– In 2012, Senstad also visited Bergen with the exhibition Is Her Name Red?, at the ‘Foundation 3.14 Kunsthall’.

– Video works by Senstad have been shown at places such as the Center Pompidou, in Paris, the Haus Der Kultur Der Welt in Berlin, the Beirut Art Center, in Beirut, the Dallas Aurora, in Dallas and the Eva Peron Museum, in Buenos Aires, next to Gallery K4, Oslo, and at the Oslo Screen Festival in this country.

– She has also produced works of art for public buildings, amongst other a project commissioned by Snøhetta Architect’s Office for the Wolfe Center for the Arts at Bowling Green State University, in Ohio, USA.

Anne Katrine Senstad has received work grants and other financial support for her work from organizations and associations such as the Norwegian Cultural Council, the Office for Contemporary Art Norway, the Association of Free Photographers, Norwegian Visual Artists, the Visual Artists’ Aid Fund, Design and Architecture Norway, and the Foundation for Contemporary Art in New York, USA.

The Exhibition is  supported by the Norwegian Arts Council –  “Fond for Lyd og Bilde”,  BKV – Billedkunstnernes Vederlagsfond, and the Foundation for Contemporary Arts, USA.

 
Dates:  16.01.21-28.03.21
Music for Plutocracy | S12 Open Access Studio and Gallery
error: Content is protected !!