Home party
Please observe that this text is currently only available in Norwegian.
—
Utstillingen med glasskunstner Ingrid Nord og kunstfotograf Magnus Bjerk.
De fullførte begge en BA-grad ved Edinburgh College of Art. Ingrid er født og oppvokst i Bergen. Hun har nå flyttet tilbake til Bergen og er i dag med å drive S12 Galleri og verksted. Magnus har sitt atelier i Berlin. Arbeider fra utstillingen har tidligere blitt vist hos Blomqvist kunsthandel i Oslo og Rakkestad Kunstforening.
Utstillingen tar for seg fenomenet Tupperware; ikke lenger bare et varemerke på kvalitets plastprodukter, men like mye et ikon for velferdssamfunnet som vokste frem på 50 tallet, et symbol på det vellykkede hjem og den moderne husholdning.
Gjennom sine arbeider har Ingrid Nord og Magnus Bjerk på forskjellige måter forsøkt å sette fokus på de symbolske, historiske og også de estetiske verdiene av Tupperware, ved å fjerne produktenes funksjon, nemlig funksjonaliteten.
Magnus Bjerks fotografier leker med hva vi ser og hva vi tror vi ser. Med sine lyse fotografier, trykket direkte på plexiglass, utnytter han plastcontainernes vage, semi-transparente framtoning og fanger Tupperware sitt komfortable ikke-konfronterende tomhet. Ved å ta Tupperwaret ut av sin vante sammenheng og fotografere dem I en ren, steril setting opphøyer han dem over sin rolle som vanlige trivielle kjøkkenredskap. Ved å fotografere plastboksene som en typologi, gir det muligheten til å studere likheter/forskjeller på et så grunnleggende nivå at disse trivielle kjøkkenproduktene kan komme til å reflektere sider ved oss selv som mennesker.
Ingrid Nord har rekonstruert en setting fra sin bestemors gamle kjøkken. Hva er et hjem? ”For meg er et hjem abstrakt. Det kan være et minne fra fortiden og drømmer om framtiden. Eller det kan være en lukt, smak eller latter. Et åpent rom, et ord eller en tilstand. Minnet fra Bestemors kjøkken er en viktig del av strukturen i mitt hjem.
Ingrid viser også en serie massive glassblokker med et indre avtrykk av ulike Tupperware gjenstander. Utilgjengelige som gamle fossiler, møter vi formene vi alle har et forhold til, men uten mulighet til å røre ved eller bruke dem, blir vi tvunget til å iaktta dem på en ny måte, som et stykke informasjon om vår egen nære historie og nåtidige virkelighet.