I 1998 flyttet den islandske kunstneren Æsa Bjørk til Norge, etter endt utdannelse ved Edinburgh College of Art. Mangelen på institusjoner i Norge som fokuserte på eksperimentell og skulpturell bruk av glass, fikk henne til å etablerte S12 i 2007. I Norge har de tradisjonelle flaggbærerne for glass vært fabrikker som Hadeland og Magnor Glassverk, som gjennom sitt arbeid med mange av Norges beste designere og glasskunstnere har promotert glasskunst som er godt etablert innen den nordiske tradisjonen for funksjonalitet og estetikk.
Internasjonalt har interessen for materialutforskning og konseptuelle løsninger økt innen glasskunstfeltet. I Norge har S12 vært en pionér for denne utviklingen, ved å være et senter for nyutdannede og andre kunstnere som ønsker å eksperimentere med og utvide måten glass kan presenteres i en videre sammenheng, ofte kombinert med andre materielle tilnærminger og kunstformer.
Ved å tilrettelegge for eksperimentering, fremme økt forståelse og ved å vise mengden av tilnærminger og muligheter glass som materiale har å tilby, S12 tilbyr et prosjektdrevet gjestekunstnerprogram, åpent studio, kurs og et utstillingsprogram som presenterer både veletablerte og nye kunstnere. Det blomstrende og stadig mer populære gjestekunstnerprogrammet har siden 2010 omfattet både fremtredende og nye kunstnere.
Siden starten har den årlige utstillingen «Young and Loving» vært et viktig innslag, med presentasjoner av noen av de mest interessante glasskunstnerne som har dukket opp de siste årene, som Anna Mlasowsky, Stine Bidstrup, Hiromi Takizawa, Maria Bang Espersen og Ingrid Nord. S12 har også samarbeidet med Berengo Studios i Venezia, noe som gjør det mulig å stille ut kjente Glasstress-kunstnere.
Gjennom sitt fremme av kunst som utfordrer det tradisjonelle synet på bruken av glass som materiale, har S12 spilt en viktig rolle, både i Norge og internasjonalt. Nylige innkjøp av to verk av Æsa Bjørk (“First Impression from the Measuring Device for Negative Space”, innkjøpt av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo, og “SYN”, innkjøpt av KODE Art Museums of Bergen), er ikke bare en anerkjennelse av glasskulptur og eksperimentell materialbruk i seg selv, men også av det viktige arbeidet S12 har stått for når det gjelder å flytte/oppheve grensen mellom kunst og håndverk.
