Hilde Angel Danielsen
Hilde Angel Danielsen vokste opp i Troms fylke. Senere studerte hun ved Nordland Videoverksted og Kunsthøgskolen i Kabelvåg før hun flyttet sørover hvor hun tok et hovedfag ved Kunsthøgskolen i Bergen i 2004, og med fordypning i kunstnerisk bruk av tegl som byggemoduler for skulptur og/eller integrert del av arkitektur. Senere har arbeidet hennes utviklet seg videre mot installasjonskunst i grenselandet mellom skulptur og arkitektur. I 2010 var Hilde Angel Danielsen den aller første gjestekunstneren i S12! Gjennom våren 2021 har hun deltatt i vårt Lokal AiR program.
Hun arbeider så vel utendørs som inne. I tidlige verk benyttet hun gjerne murstein. I serien Transparent Tegl har hun laget både hele eksteriører i form av kledninger, og skillevegger i rom og korridorer eller himlinger i interiører. Flatene kan være rette eller buede, og danne egne erfaringer av rom, eller snarere mellomrom, ikke ulik Richard Serras store skulpturer. Men temaet i serien er som navnet tilsier gjennomsiktighet. Assosiasjoner vekkes til den klassiske arabiske sjaulsien, som gjennom sine sprinkler og spiler av treverk eller mur lagt, eller flettet i geometriske mønster danner en kontinuerlig dialog mellom ute og inne, lys og mørke.
I all sin transparente abstraksjon er arbeidene hennes allikevel figurative og fysiske. Vi ser konkrete flater og gjenkjennbare sjakter, eller spiraler. Hilde Angel Danielsen lager kunst av byggematerialer. Ikke bare murstein, men også planker, spiker, vindusruter og rammer. Med disse robuste redskapene skaper hun linjer trukket i trekkspill, eller som propeller gjennom rom og løse luften som i installasjonen Endringsvindu fra 2016
Noen verk er også representative, som den temporære og demonterbare treskulpturen Time Goes By, fra 2020, og hvor vi ser et digert timeglass i siberisk lerketre som lar sol og lys flimre gjennom sprinklene som dyrebare stråler tid. Andre kan vekke assosiasjoner til fjellene vi ser bakenfor, eller bølger mot strandkanten. Med et slikt organisk formspråk i sine monumentale konstruksjoner kan det være fristende å sammenlikne kunstneren med store arkitekter som Frank Gehry eller Zaha Hadid. Samtidig preges Hilde Angel Danielsens kunst av en ren enkelhet som ikke søker å imponere, men å forklare.
Den tyske filosofen Martin Heidegger mente at de klassiske greske templene fremstille alt det stedet omfattet. De samlet en hel omverden, og fyldte sin oppgave bare ved å stå der. På samme måten forener Hilde Angel Danielsens arkitektoniske skulpturer sine landskap i gjennomsiktige monumenter hvor vi erfarer et innhold av nærhet til stedet og en tilstedeværelse i tiden.
Som templer i antikkens Hellas har hesjer gjennom generasjoner definert vår norske geografi. De har samlet mennesker og selve landskapet i felles identitet og gjenkjennelse. I hennes arbeid med den upoetiske tittelen Kultur og Næringsportal 1, fra 2008, lar hun paljettglitrende CD-er erstatte den sølvfargede klippfisken, og i En inngang til en utgang, fra 2005, henger plastposer fra supermarkedet på hesjene hvor høy en gang hang. I likhet med Time Goes By har også denne timeglassfasong og er temporær. Begge handler om holdbarhet, bærekraft og immaterielle verdier. I disse kritiske observasjonene forener hun før og nå med mennesker i tid, og landskap i utvikling.
Kunstnerne Per Kleiva og Åse Texmon Rygh, som begge har aner i Troms, har vært inspiratorer. I tillegg understreker Hilde i en samtale om sin kunst at hun er datter av en snekker, og filosoferer videre over alle byggeplassene hun besøkte sammen med faren. Hun minnes lukten av tre og skjelettet av huset. Reisverket. Alt som står synlig før kledning kom på. Å gå på gulvåser i et uferdig bygg. Lik dette med hesjene….
Gjennom sitt opphold på S12 i programmet Lokal AiR, gjennom mars 2021, har hun undersøkt glasset som et mulig materiale i fortsettelsen av sitt spennende virke.