Mads Høbye

Gjestekunstner - Artist in Residence

IxD

 

Vår gjestekunstner her på S12 i desember vil være den danske forskeren, assisterende professoren og interaktive kunstneren Mads Høbye. Til daglig er han tilknyttet Universitetet i Roskilde, ved siden av å være deltakende i forskergruppen Exocollective og kunstnersamarbeidet i gruppen Illutron.

Høybyes felt er innen såkalt interaksjonsdesign, ofte omtalt som IxD, som er en fagdisiplin med fokus på forholdet mellom menneske og maskin, og hvor den primære oppgaven består i å utforme, eller påvirke måten våre maskiner og produkter oppfører seg når vi skal samhandle med dem. Fagområdet er som akademisk disiplin  ungt, og har vokst frem parallelt med en galopperende utvikling innen datateknologi og en eksplosiv vekst i bruken av interaktive ressurser og kommunikasjonsredskaper.

Både som forsker, foreleser og kunstner er Høbye svært opptatt av det kreative i sitt nedslagsfelt. Teknologien han forsker på, underviser om og lager kunst av er derimot ofte skapt ut fra rent kommersielle behov. Silicon Valley, og tilsvarende sentra med alle sine lysende begavelser, befinner seg ofte også milelangt unna den energien, utålmodigheten, nysgjerrigheten og behovet som leter etter nye svar og bedre redskaper.

Som kunstner vet Mads Hobye at teknologi er en metode som kan skape kunst, og at kunstverket stadig leter etter ny teknologi for å finne sitt uttrykk. Han stiller seg i sitt virke noen dristige spørsmål som han vil arbeide videre med her i Bergen. Et av disse er hvordan vi kan anvende kunstig intelligens til å lære maskinene våre hvordan å oppføre seg, slik at vi slipper å måtte programmere dem selv. Mads spør seg også om hvordan vi på en tilforlatelig måte kan bygge bro mellom informasjonsteknologien i innholdet og det fysiske ytre i våre moderne redskaper.

Hans gjesteopphold ved S12 handler derfor å ta med seg sin kunnskap og egen kreativitet inn i vårt verksted for å gå i dialog med selve glasset som materiale, og med kunstnerne som bruker glass i sin kunst her på huset. I dette samværet, og gjennom denne åpne samtalen vil han hente impulser til å skape bedre teknologi og ny kunst som i kombinasjon kan utvide både våre muligheter, og vår forståelse av oss selv og andre.

Noen utdypende tanker om en brødrister

Faget interaksjonsdesign har selvsagt også helt konkrete røtter i pragmatiske og faktiske forhold som klassisk industridesign. I dette feltet har utøverne gjennom alle generasjoner også stått overfor sentrale problemstillinger som om produktets form forsøksvis skal synliggjøre det tekniske prosessen bak resultatet, eller snarere integrere maskinen i en annen forståelsesramme, som for eksempel interiøret i våre boliger.

Enestående og revolusjonerende var i alle henseender Eddisons (eller alternativt Teslas) lyspære. Den fant sin form først og fremst som en funksjonell nødvendighet. Men glasspæren på sin metallsokkel, eller boblen som engelskmennene vil kalle den, har kommet til å bli et nærmest altomfattende begrep, og et visuelt synonym på alt vi mener er opplyst, i alle av ordets mulige betydninger fra en moderne tid.

Særlig interessant å nevne i denne sammenhengen er også den tyske kunstneren, arkitekten og industridesigneren Peter Behrens (1868 – 1940) og hans brødrister. Behrens arbeider ble viden kjent gjennom sitt engasjement ved det tyske storkonsernet AEG, Allgemeine Elektricitäts-Gesellschaft. I tråd med tidens radikale brudd med fortiden, ble fokuset for fremtiden rettet mot industrien, og ikke minst teknologiens egen, unike posisjon som referanse for samtidsutviklingen og det moderne mennesket. Behrens berømte brødrister ble designet mellom 1928 og 1929. I denne klarer han å skape en form som gjennom teknologiens egne estetiske kriterier også formidler sitt innhold. Den forteller oss at den rister brød (og koker ikke kaffe, med videre). Som lyspæren form ble et semantisk tegn for sin funksjon, kom Behrens brødrister også til å bli selve brødristeren og ikke bare en ting som rister brød. Gjennom formgiverens design oppstod altså en dialog, og en klar forståelse mellom brukeren og produktet.

Selv skal Behrens ha sagt:

Design is not about decorating functional forms – it is about creating forms that accord with the character of the object and that show new technologies to advantage.

Det er altså et mål for designeren gjennom formgivningen å vise det fordelaktige i teknologien.

UX og UI og det interaktive

Denne form for brukeropplevelse ofte kalt UX i dagens fagterminologi i betydningen «user experience» på engelsk, utgjør også et sentralt avsnitt i Mads Høbyes fagområde sammen med den ofte likestilte betegnelsen UI, som refererer til et «user interface», på engelsk, eller hva vi på norsk kaller for brukergrensesnittet. Akkurat her oppstår også det interaktive, eller samhandlende. En UI-designer vil være opptatt av det konkrete og fysiske møtet mellom brukeren og teknologien. Skal vi klikke på musen, ta på skjermen eller snakke til Siri? Hvordan formidler det fysiske produktet, som de syltynne skjermene på våre trådløse mobiltelefoner, våre ønsker til teknologien bak? Det at vi kaller dette for en samhandling betyr jo også at vi forholder oss til teknologien som en større kapasitet, og ikke (utelukkende) en begrenset brødrister. Begrepet ‘kunstig intelligens’ er ofte assosiert med skumle roboter, utrolig science fiksjon, og ikke minst fremmedgjørende elektronisk databehandling.

UX, UI og ikke minst IxD studier viser snarere hvordan formene, navnene og profilene vi gir våre nye oppfinnelser og redskap er med på å istandsette oss til å videreutvikle vår egen intelligens og grensesprengende skaperkraft i en konstant dialog med oss selv, på begge sider av grensesnittet.

IxD

Our artist in residence here at S12 in December will be the Danish researcher, assistant professor and interactive artist Mads Høbye. He is employed by the University of Roskilde as an assistant professor, in addition to being affiliated with the research group Exocollective and a collaborative member of the artistic group Illutron.

Høybye’s field of work, academic research and art is in so-called interaction design, often referred to as IxD, which is a discipline focusing on the relationship between man and machine, and where the primary task is to design, or influence the behavior of our machines and products in our interaction.  The subject area as an academic discipline is emerging among new developments in computer technology and an explosive growth in the use of interactive tools.

As a researcher, lecturer and artist, Høbye is particularly concerned with the creative repurposing of electronic components. The technology he researches, teaches and integrates in his art, originates from commercial uses. Silicon Valley, and similar centers with all their luminous talents produce consumer goods but are often miles away from the energy, impatience, curiosity, and demand that artists use when seeking new answers and better tools.

As an artist, Mads Hobye embraces the possibilities technology provides to create, and comprehends similarly that art is constantly looking for new technology to find its relevant language. Through his body of work, he asks himself some rather bold questions, which he seeks to reflect on during his stay here in Bergen. One of these is how we can use artificial intelligence to teach our machines how to behave so that we do not have to program them ourselves. Mads also asks how we can seamlessly bridge the physical world (sensors, motors etc.) with the processing powers of modern computers.

His residency at S12 will therefore consist of bringing his knowledge and personal creativity into our workshop where he will enter into a dialogue with glass both as a medium and tool, with the help of our studio staff. In this company, and through this process, he aims to create unique technological artworks that can expand our possibilities, and our understanding of each other.

Supplementary thoughts on a toaster

The subject matter of interaction design has, as we can understand, very specific roots in pragmatic and factual conditions such as classical industrial design. In this field, practitioners throughout all generations have faced key dilemmas such as whether the product’s design, shape, visible and tactile qualities should expose or reveal the actual technical process, or rather integrate the machine into another framework and conception, such as the interior of our homes.

Eddison’s (or alternatively Tesla’s) light bulb was unquestionably unique. It found its form however primarily as a functional necessity. Still the illuminated glass bulb on its metal base, has become an almost all-encompassing concept, and a visual symbol for everything we believe is ‘enlightened’, in all of the word’s possible connotations.

Particularly interesting and relevant to this context is also the German artist, architect and industrial designer Peter Behrens (1868 – 1940) and his toaster. Behren’s work became widely known through his work for the German company AEG, Allgemeine Elektricitäts-Gesellschaft. According to the period’s radical break with the past, industry and technology assumed the focal point, leading the way towards a brighter future. German industrial design positioned itself as an aesthetic reference for progress and modern man. Behren’s famous toaster was designed between 1928 and 29. In this he manages to create a form which, through the technology’s own aesthetic criteria, also conveys its capacity. It relays to us that it actually toasts bread (but will not make coffee, etc.). And as the shape of the light bulb became a semantic sign of its function, Behren’s toaster also became not just a mechanical thing that toasts bread, but the very toaster. Through the designer’s work an inter-activity arose, in a dialogue and in a clear understanding between the user and the product itself.

Behrens himself is quoted to have said:

“Design is not about decorating functional forms – it is about creating forms that accord with the character of the object and that show new technologies to advantage.”

It is thus a goal for the designer through the design to show the advantage in the technology.

UX and UI and the interactive:

This newer type of user experience, often called UX today, constitutes a central part of Mads Høbye’s terrain together with the equivalent term UI, which refers to a ‘user interface’. This is where the interactive aspect, or the interacting actually occurs. A UI designer will be concerned with the concrete and physical meeting between the user and the technology. Do we click the mouse, touch the screen or talk to Siri? 

How does the physical product, such as the veil-thin screens on our cordless mobile phones, convey our desires and confusing demands to the technology behind it? The fact that we call this an actual interaction also implies that we relate to the technology as a sophisticated capacity, and not (exclusively) as a limited toaster. The term ‘artificial intelligence’ is often associated with scary robots, incredible science fiction, and not least alienating electronic computing.

 UX, UI and not least IxD studies rather demonstrates how the design, names and profiles we give our new inventions and tools help to enable us to further develop our own intelligence and groundbreaking creativity in a constant dialogue with ourselves, on both sides of interface.

Dates:  Desember 2020
Mads Høbye | S12 Open Access Studio and Gallery