Mads Høbye

Gjestekunstner - Artist in Residence

IxD

Gjennom desember 2020 var den danske kunstneren, professoren og forskeren innen interaksjonsdesign, Mads Høbye vår virtuelle gjestekunstner ved S12. Som nok en konsekvens av Covid-situasjonen var han forhindret til å komme til Norge, men har gjennomført et svært spennende opphold her via en serie strømmede dialoger og arbeidsøkter med vår verkstedsmester Timothy Belliveau. Målet er å bruke kunst som metode for å forene det nyskapende og kreative med det tekniske, programmerte og funksjonelle.

Mads Høbye kommer tilbake til S12 for å videreutvikle sitt prosjekt i løpet av våren

Til daglig er Høbye tilknyttet Universitetet i Roskilde, ved siden av å være deltakende i forskergruppen Exocollective og kunstnersamarbeidet i gruppen Illutron.

Høybyes felt er innen såkalt interaksjonsdesign, ofte omtalt som IxD, som er en fagdisiplin med fokus på forholdet mellom menneske og maskin, og hvor den primære oppgaven består i å utforme, eller påvirke måten våre maskiner og produkter oppfører seg når vi skal samhandle med dem. Fagområdet er som akademisk disiplin  ungt, og har vokst frem parallelt med en galopperende utvikling innen datateknologi og en eksplosiv vekst i bruken av interaktive ressurser og kommunikasjonsredskaper.

Både som forsker, foreleser og kunstner er Høbye svært opptatt av det kreative i sitt nedslagsfelt. Teknologien han forsker på, underviser om og lager kunst av er derimot ofte skapt ut fra rent kommersielle behov. Silicon Valley, og tilsvarende sentra med alle sine lysende begavelser, befinner seg ofte også milelangt unna den energien, utålmodigheten, nysgjerrigheten og behovet som leter etter nye svar og bedre redskaper.

Som kunstner vet Mads Høbye at teknologi er en metode som kan skape kunst, og at kunstverket stadig leter etter ny teknologi for å finne sitt uttrykk. Han stiller seg i sitt virke noen dristige spørsmål som han vil arbeide videre med her i Bergen. Et av disse er hvordan vi kan anvende kunstig intelligens til å lære maskinene våre hvordan å oppføre seg, slik at vi slipper å måtte programmere dem selv. Mads spør seg også om hvordan vi på en tilforlatelig måte kan bygge bro mellom informasjonsteknologien i innholdet og det fysiske ytre i våre moderne redskaper.

Hans gjesteopphold ved S12 handler derfor å ta med seg sin kunnskap og egen kreativitet inn i vårt verksted for å gå i dialog med selve glasset som materiale, og med kunstnerne som bruker glass i sin kunst her på huset. I dette samværet, og gjennom denne åpne samtalen vil han hente impulser til å skape bedre teknologi og ny kunst som i kombinasjon kan utvide både våre muligheter, og vår forståelse av oss selv og andre.

Noen utdypende tanker om en brødrister

Faget interaksjonsdesign har selvsagt også helt konkrete røtter i pragmatiske og faktiske forhold som klassisk industridesign. I dette feltet har utøverne gjennom alle generasjoner også stått overfor sentrale problemstillinger som om produktets form forsøksvis skal synliggjøre det tekniske prosessen bak resultatet, eller snarere integrere maskinen i en annen forståelsesramme, som for eksempel interiøret i våre boliger.

Enestående og revolusjonerende var i alle henseender Eddisons (eller alternativt Teslas) lyspære. Den fant sin form først og fremst som en funksjonell nødvendighet. Men glasspæren på sin metallsokkel, eller boblen som engelskmennene vil kalle den, har kommet til å bli et nærmest altomfattende begrep, og et visuelt synonym på alt vi mener er opplyst, i alle av ordets mulige betydninger fra en moderne tid.

Særlig interessant å nevne i denne sammenhengen er også den tyske kunstneren, arkitekten og industridesigneren Peter Behrens (1868 – 1940) og hans brødrister. Behrens arbeider ble viden kjent gjennom sitt engasjement ved det tyske storkonsernet AEG, Allgemeine Elektricitäts-Gesellschaft. I tråd med tidens radikale brudd med fortiden, ble fokuset for fremtiden rettet mot industrien, og ikke minst teknologiens egen, unike posisjon som referanse for samtidsutviklingen og det moderne mennesket. Behrens berømte brødrister ble designet mellom 1928 og 1929. I denne klarer han å skape en form som gjennom teknologiens egne estetiske kriterier også formidler sitt innhold. Den forteller oss at den rister brød (og koker ikke kaffe, med videre). Som lyspæren form ble et semantisk tegn for sin funksjon, kom Behrens brødrister også til å bli selve brødristeren og ikke bare en ting som rister brød. Gjennom formgiverens design oppstod altså en dialog, og en klar forståelse mellom brukeren og produktet.

Selv skal Behrens ha sagt:

Design is not about decorating functional forms – it is about creating forms that accord with the character of the object and that show new technologies to advantage.

Det er altså et mål for designeren gjennom formgivningen å vise det fordelaktige i teknologien.

UX og UI og det interaktive

Denne form for brukeropplevelse ofte kalt UX i dagens fagterminologi i betydningen «user experience» på engelsk, utgjør også et sentralt avsnitt i Mads Høbyes fagområde sammen med den ofte likestilte betegnelsen UI, som refererer til et «user interface», på engelsk, eller hva vi på norsk kaller for brukergrensesnittet. Akkurat her oppstår også det interaktive, eller samhandlende. En UI-designer vil være opptatt av det konkrete og fysiske møtet mellom brukeren og teknologien. Skal vi klikke på musen, ta på skjermen eller snakke til Siri? Hvordan formidler det fysiske produktet, som de syltynne skjermene på våre trådløse mobiltelefoner, våre ønsker til teknologien bak? Det at vi kaller dette for en samhandling betyr jo også at vi forholder oss til teknologien som en større kapasitet, og ikke (utelukkende) en begrenset brødrister. Begrepet ‘kunstig intelligens’ er ofte assosiert med skumle roboter, utrolig science fiksjon, og ikke minst fremmedgjørende elektronisk databehandling.

UX, UI og ikke minst IxD studier viser snarere hvordan formene, navnene og profilene vi gir våre nye oppfinnelser og redskap er med på å istandsette oss til å videreutvikle vår egen intelligens og grensesprengende skaperkraft i en konstant dialog med oss selv, på begge sider av grensesnittet.

Dates:  Desember 2020 - Vår/Spring 2021
Mads Høbye | S12 Galleri og Verksted