Mads HĂžbye

Gjestekunstner - Artist in Residence

IxD

Gjennom desember 2020 var den danske kunstneren, fÞrsteamanuensisen og forskeren innen interaksjonsdesign, Mads HÞbye vÄr virtuelle gjestekunstner ved S12. Som nok en konsekvens av Covid-situasjonen var han forhindret til Ä komme til Norge, men har gjennomfÞrt et svÊrt spennende opphold her via en serie strÞmmede dialoger og arbeidsÞkter med vÄr verkstedsmester Timothy Belliveau. MÄlet er Ä bruke kunst som metode for Ä forene det nyskapende og kreative med det tekniske, programmerte og funksjonelle.

Mads HĂžbye kommer tilbake til S12 for Ă„ videreutvikle sitt prosjekt i lĂžpet av hĂžst/vinter 2021

Til daglig er HÞbye tilknyttet Universitetet i Roskilde, ved siden av Ä vÊre deltakende i forskergruppen Exocollective og kunstnersamarbeidet i gruppen Illutron.

HÞybyes felt er innen sÄkalt interaksjonsdesign, ofte omtalt som IxD, som er en fagdisiplin med fokus pÄ forholdet mellom menneske og maskin, og hvor den primÊre oppgaven bestÄr i Ä utforme, eller pÄvirke mÄten vÄre maskiner og produkter oppfÞrer seg nÄr vi skal samhandle med dem. FagomrÄdet er som akademisk disiplin  ungt, og har vokst frem parallelt med en galopperende utvikling innen datateknologi og en eksplosiv vekst i bruken av interaktive ressurser og kommunikasjonsredskaper.

BÄde som forsker, foreleser og kunstner er HÞbye svÊrt opptatt av det kreative i sitt nedslagsfelt. Teknologien han forsker pÄ, underviser om og lager kunst av er derimot ofte skapt ut fra rent kommersielle behov. Silicon Valley, og tilsvarende sentra med alle sine lysende begavelser, befinner seg ofte ogsÄ milelangt unna den energien, utÄlmodigheten, nysgjerrigheten og behovet som leter etter nye svar og bedre redskaper.

Som kunstner vet Mads HÞbye at teknologi er en metode som kan skape kunst, og at kunstverket stadig leter etter ny teknologi for Ä finne sitt uttrykk. Han stiller seg i sitt virke noen dristige spÞrsmÄl som han vil arbeide videre med her i Bergen. Et av disse er hvordan vi kan anvende kunstig intelligens til Ä lÊre maskinene vÄre hvordan Ä oppfÞre seg, slik at vi slipper Ä mÄtte programmere dem selv. Mads spÞr seg ogsÄ om hvordan vi pÄ en tilforlatelig mÄte kan bygge bro mellom informasjonsteknologien i innholdet og det fysiske ytre i vÄre moderne redskaper.

Hans gjesteopphold ved S12 handler derfor Ä ta med seg sin kunnskap og egen kreativitet inn i vÄrt verksted for Ä gÄ i dialog med selve glasset som materiale, og med kunstnerne som bruker glass i sin kunst her pÄ huset. I dette samvÊret, og gjennom denne Äpne samtalen vil han hente impulser til Ä skape bedre teknologi og ny kunst som i kombinasjon kan utvide bÄde vÄre muligheter, og vÄr forstÄelse av oss selv og andre.

Noen utdypende tanker om en brĂždrister

Faget interaksjonsdesign har selvsagt ogsÄ helt konkrete rÞtter i pragmatiske og faktiske forhold som klassisk industridesign. I dette feltet har utÞverne gjennom alle generasjoner ogsÄ stÄtt overfor sentrale problemstillinger som om produktets form forsÞksvis skal synliggjÞre det tekniske prosessen bak resultatet, eller snarere integrere maskinen i en annen forstÄelsesramme, som for eksempel interiÞret i vÄre boliger.

EnestÄende og revolusjonerende var i alle henseender Eddisons (eller alternativt Teslas) lyspÊre. Den fant sin form fÞrst og fremst som en funksjonell nÞdvendighet. Men glasspÊren pÄ sin metallsokkel, eller boblen som engelskmennene vil kalle den, har kommet til Ä bli et nÊrmest altomfattende begrep, og et visuelt synonym pÄ alt vi mener er opplyst, i alle av ordets mulige betydninger fra en moderne tid.

SĂŠrlig interessant Ă„ nevne i denne sammenhengen er ogsĂ„ den tyske kunstneren, arkitekten og industridesigneren Peter Behrens (1868 – 1940) og hans brĂždrister. Behrens arbeider ble viden kjent gjennom sitt engasjement ved det tyske storkonsernet AEG, Allgemeine ElektricitĂ€ts-Gesellschaft. I trĂ„d med tidens radikale brudd med fortiden, ble fokuset for fremtiden rettet mot industrien, og ikke minst teknologiens egen, unike posisjon som referanse for samtidsutviklingen og det moderne mennesket. Behrens berĂžmte brĂždrister ble designet mellom 1928 og 1929. I denne klarer han Ă„ skape en form som gjennom teknologiens egne estetiske kriterier ogsĂ„ formidler sitt innhold. Den forteller oss at den rister brĂžd (og koker ikke kaffe, med videre). Som lyspĂŠren form ble et semantisk tegn for sin funksjon, kom Behrens brĂždrister ogsĂ„ til Ă„ bli selve brĂždristeren og ikke bare en ting som rister brĂžd. Gjennom formgiverens design oppstod altsĂ„ en dialog, og en klar forstĂ„else mellom brukeren og produktet.

Selv skal Behrens ha sagt:

“Design is not about decorating functional forms – it is about creating forms that accord with the character of the object and that show new technologies to advantage.”

Det er altsÄ et mÄl for designeren gjennom formgivningen Ä vise det fordelaktige i teknologien.

UX og UI og det interaktive

Denne form for brukeropplevelse ofte kalt UX i dagens fagterminologi i betydningen «user experience» pĂ„ engelsk, utgjĂžr ogsĂ„ et sentralt avsnitt i Mads HĂžbyes fagomrĂ„de sammen med den ofte likestilte betegnelsen UI, som refererer til et «user interface», pĂ„ engelsk, eller hva vi pĂ„ norsk kaller for brukergrensesnittet. Akkurat her oppstĂ„r ogsĂ„ det interaktive, eller samhandlende. En UI-designer vil vĂŠre opptatt av det konkrete og fysiske mĂžtet mellom brukeren og teknologien. Skal vi klikke pĂ„ musen, ta pĂ„ skjermen eller snakke til Siri? Hvordan formidler det fysiske produktet, som de syltynne skjermene pĂ„ vĂ„re trĂ„dlĂžse mobiltelefoner, vĂ„re Ăžnsker til teknologien bak? Det at vi kaller dette for en samhandling betyr jo ogsĂ„ at vi forholder oss til teknologien som en stĂžrre kapasitet, og ikke (utelukkende) en begrenset brĂždrister. Begrepet ‘kunstig intelligens’ er ofte assosiert med skumle roboter, utrolig science fiksjon, og ikke minst fremmedgjĂžrende elektronisk databehandling.

UX, UI og ikke minst IxD studier viser snarere hvordan formene, navnene og profilene vi gir vÄre nye oppfinnelser og redskap er med pÄ Ä istandsette oss til Ä videreutvikle vÄr egen intelligens og grensesprengende skaperkraft i en konstant dialog med oss selv, pÄ begge sider av grensesnittet.

Dates:  Desember 2020 - VĂ„r/Spring 2021
Mads HĂžbye | S12 Galleri og Verksted