Performance med den feministiske glassgruppen BOOM!

THE FUTURE IS FEMALE er en performance av den feministiske glassgruppen BOOM! som har urpremiere under åpningen av S12 sine nye lokaler. Performancen er basert på BOOM!s tilnærming til glass og deres drivkraft for å organisere seg separatistisk. De ser en ny fremtid i glasset. En fremtid hvor det som er høyest verdsatt innenfor tradisjonen ikke har maskulin verdi, en mindre maskulin glassverden. I performancen lander BOOM! i fremtiden lager glass på en ny feminin måte; tungt, svett og morsomt! BOOM! arbeider normkritisk og leker med og snur opp ned på begrepsverden og hva som klassifiseres som feminint. De vil med sitt arbeid være pionerer for et bredere syn på arbeid med glass. Starting countdown!

Filmen om BOOM! er laget av Louise Eriksson og Klara Kristofferson.

BOOM! Er en kvinnelig separatistgruppe bestående av Nina Westman, Sara Lundkvist, Matilda Kästel, Erika Kristofersson Bredberg og Ammy Olofsson. Det er fem kunstnere som alle jobber med glass som deres primære medium. Som gruppe ønsker de å skape en plattform for hverandre og andre, hvor kunnskap og erfaring kan deles, og dermed gi hverandre styrke, utvikle felles ideer, mål og støtte hverandre og andre kvinner i deres kunstneriske praksis. BOOM! ser behovet for å endre strukturene i dagens glasscene, og at kvinner trenger plass og arbeider sammen med en feministisk metode og et feministisk mål. I gruppens navn refereres det til eksplosjonen, en referanse som de også har brukt i tidligere verk. BOOM! ser styrken av å organisere seg i grupper som en grunnleggende kraft i den feministiske kampen, og mener at det er ved å komme sammen at man kan sprenge grenser.

AMMY OLOFSSON bruker møtet mellom kunsthåndverk og teknologi til å undersøke vår selvoppfattelse og våre roller i forskjellige sammenhenger. Selv om hun er skolert i teknikkene for glassblåsing er det underordnet i hennes uttrykk. Olofsson har tatt rollen som Mad Scientist og konstruert glasskulpturer som også er fungerende datamaskiner. Olofsson deltok i utstillingen “Glassyke” i S12 i 2017

NINA WESTMAN arbeider interdisiplinært, og krysser grensen mellom kunsthåndverk og performancekunst. Med bakgrunn fra teater, som skuespiller og scenograf kombinerer hun denne ferdigheten med ferdighetene til en glassblåser.  Hun ser på glass som et kommunikativt materiale, et materiale som vi alle kjenner, bruker og har visse forventninger til; skjørt og skarpt og ofte skapt for å drikke av.  I alle sine prosjekter arbeider hun med disse forventningene og forsøker å snu dem.  Å stille spørsmål ved glassmakertradisjoner samtidig som hun hyller de er hennes søken og lyst. Hvorfor må vi gå i de samme gamle fotsporene, når man kan finne nye spor?

MATILDA KÄSTELS interesse i glass ligger i materialets iboende egenskaper og tvetydighet; hardt men skjørt, vakkert men potensielt farlig. I varm tilstand, så mykt at det kan formes for hånd, i kald tilstand hardt kaldt og skarpt. For henne er dette paradokset nyttig for å skape en motstridene opplevelse; et møte mellom skjønnet og ubehag. Hun arbeider med glass og mixed media, kinetikk eller performance.

Hun søker å inkludere spenning i arbeidene, en følelse av å ikke vite akkurat hva et objekt er eller hva det skal brukes til. Ofte noe attraktivt og ønskelig, men også delvis ubehagelig og ukomfortabelt. Kästel lager sjeldent arbeider som kun er ment for å se på, hun vil at de skal gjøre noe selv. Lekke, sprute, utagere. De skal være ikke-passive.  Hun tenker på det som feministiske strategier i kunsthåndverket.

SARA LUNDKVIST ble uteksaminert fra Konstfack i 2012. Hun arbeider med objekter, installasjoner og kunst i offentlig rom. Hun har en interdisiplinær tilnærming i kunsten, og hennes interesse ligger i å studere og forstå definisjonen og konseptet “material culture” og hvordan bruke dets kommunikasjonskanaler for å fortelle nye historier.

Med glass som medium undersøker hun ulike fenomener fra naturen, myter og åndelighet hvor hun arbeider med spørsmål vedrørende autentisitet, verdier, estetiske og sosiale aspekter relatert til “material culture” og deres gjenstander. Ved å se på hvordan gjenstander brukes som betydning- og meningsbeholdere, undersøker hun ulike aspekter for lyst og vår evne til å fylle materielle objekter med verdier som håp, tro og drømmer. Sara undersøker evnene som materialer, objekter og ting har til å bære en dypere betydning verdi, avhengig av hva vi fyller dem med.

ERIKA KRISTOFERSSON BREDBERG er utdannet fra Kosta glascenter 2008-10, The Royal Danish Academy of Fine Arts, Schools of Architecture, Design and Conservation, Bornholm 2010-11 og Konstfack, Keramik&Glas, Stockholm 2011-14.

“I blow just for fun” er tatovert med blekk og nål på hennes finger. Arbeidet hennes grenser ofte mellom tydelig funksjon og abstrakt skulptur. Hun kan kontrollere varmt glass, men velger av og til å la vær. Hennes hjerte banker for naturen, men hun inspireres av byen, høye skorsteiner som pumper ut hvite skyer, svarte blekkflekker og støv. Hun er stolt over sin kunnskap men kombinerer gjerne andre materialer med glass eller arbeider med materialet på teoretisk vis.